I gamle dager var flyktninger alltid et annet sted. Alltid langt borte. Alltid i svart-hvitt. De glemte flyktningene. Flyktninger 1.0. De palestinske flyktningene var i leirer i Midtøsten, de vietnamesiske båtflyktningene var i Sør-Kinahavet og turistene i Middelhavet. Slik er det det ikke lenger. Nå er flyktninger fra Syria blitt båtflyktninger i Middelhavet. På den greske øya Kos får turistene nå selskap av afrikanske migranter til frokost på terrassen. Daglig ankommer tusenvis Lampedusa, Malta og Sicilia. På strendene langs Middelhavet flyter det ikke bare i land søppel og plastposer, men døde barn og voksne. Flyktninger og migranter er ikke lenger et annet sted; de er blant oss. De er ikke lenger en lidende menneskemasse avbildet på uskarpe svart-hvitt bilder i gamle aviser. De nye båtflyktningene kommer mot oss i overfylte båter på det asurblå Middelhavet i full HD: på TV, mobil og nettbrett. Bare en av fire syriske flyktninger bor i leirer. De nye flyktningene slår seg ikke ned i leirer, de forlater eller passerer dem. De vil videre, mot Europa og vi kan for første gang følge dem i «real-time». De er flyktninger 2.0.
