De siste ukene har jeg deltatt i flere diskusjoner, både innenfor og utenfor akademia, om terminologi og formuleringer. Det føles utvilsomt absurd, ja nesten ufølsomt, å diskutere språk og betegnelser mens barn ligger begravet i ruiner eller dør på sykehus i Gaza på grunn av mangel på elektrisitet og medisiner.
Men språket vi bruker til å beskrive vold og urettferdighet, betyr noe. Som jeg har argumentert for tidligere angående europeisk flyktningpolitikk, er jeg kritisk til beskrivelser av situasjonen på Gaza som en humanitær krise. Til tross for gode intensjoner, skjuler denne betegnelsen den langvarige, daglige volden og undertrykkelsen av det palestinske folket. Den skjuler også de politiske og historiske røttene til den nåværende krigen, inkludert Vestens og Europas medvirkning.
Situasjonen i Gaza er ikke en humanitær krise, men et politisk angrep på sivil infrastruktur og på mennesker som er blitt fratatt muligheten til å forsvare seg selv på grunn av tiår med okkupasjon og blokade. Dessuten er dette ikke en «evakuering» eller «relokalisering», men en tvungen fordrivelse i strid med folkeretten.
Read more: https://agendamagasin.no/debatt/gaza-er-ikke-en-humanitaer-krise/
