Norges statsminister viser dobbeltmoral i abortstriden
Mens det forhandles om restriksjoner på norske kvinners rett til abort, ser Norge seg selv som et foregangsland internasjonalt på seksuell og reproduktiv helse. Ernas forhandlingsvilje er dobbeltmoral i praksis, skriver CMI-forsker Liv Tønnessen.
Erna Solberg har åpnet opp for å forhandle med KrF om den omstridte paragraf 2c. KrF mener paragrafen, som sier at alvorlig sykdom hos fosteret kan være selvstendig abortgrunn, er diskriminerende. Partiet vil erstatte den med en formulering der det heter at abort kan innvilges om fosteret ikke er levedyktig.
Mens det forhandles om å sette restriksjoner på norske kvinners rett til abort, så ser Norge på seg selv som et foregangsland internasjonalt på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Ernas forhandlingsvilje er dobbeltmoral i praksis – og et merkelig signal utad.
Er det dette budskapet Norges statsminister ønsker å formidle til verden om norske holdninger til kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter?
Norge fører en ensom kamp
Lille Norge kjemper hardt for kvinners rett til abort og seksuelle rettigheter gjennom internasjonale arenaer som FN. Vi er imidlertid ofte nokså alene i kampen.
I land etter land blir kvinners rett til abort truet av politisk konservative og religiøse krefter. Abort er et av de mest omstridte spørsmålene i internasjonale forhandlinger om kvinners rettigheter. Det har ikke vært mulig å oppnå enighet verken i arbeidsprogrammet fra Kairo (1994), i handlingsplanen fra Beijing-konferansen (1995) eller senere. Politisk konservative og religiøse krefter står i veien for kvinner og jenters mulighet til å bestemme over sin egen kropp, seksualitet og eget liv.
Liberalisering av restriktive abortlover i land i sør står høyt på den norske agendaen i utviklingsarbeidet. Norge er det landet som oftest har lagt fram anbefalinger om å fremme rett til abort i FNs menneskerettighetsråds landgjennomganger (UPR). I handlingsplanen for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken 2016–2020 står det;
«Det vil (…) alltid være behov for trygge aborttjenester, som dermed også utgjør en prioritet for Norge. Innsatsen er dels knyttet til å bidra til at land som tillater abort er i stand til å tilby slike tjenester, dels å arbeide for liberalisering av abortlovgivningen i land der den er restriktiv samt å oppnå internasjonal aksept for tilgang til abort som del av retten til seksuell og reproduktiv helse».
Tre av fire aborter er utrygge
Det er godt dokumentert at restriksjoner og kriminalisering av abort ikke fører til færre aborter, men at det fører til utrygge aborter, spesielt i land i sør. Tre av fire aborter som blir utført i Latin-Amerika og Afrika er utrygge, ifølge Verdens Helseorganisasjon.
Utrygge aborter står for rundt 13 prosent av mødredødeligheten på verdensbasis, og er en av hovedårsakene til mødredødelighet i land der det er vanskelig eller ulovlig å få abort.
Tross denne kunnskapen velger mange land å holde fast på eller til og med innføre enda større restriksjoner på kvinners rett til abort. Irske velgere har nettopp stemt for å oppheve et av verdens strengeste abortforbud. Men det er fremdeles 26 land i verden som forbyr abort selv etter voldtekt og incest og uansett konsekvens for mors helse.
"...fører ikke til færre aborter"
Selv om norske kvinner er forbi strikkepinnestadiet vil likevel KrFs forslag ha store og negative konsekvenser. Ressurssterke kvinner som ønsker abort vil mest sannsynlig dra til utlandet for å få inngrepet utført på egen regning. Mindre ressurssterke kvinner kan bli tvunget til å bære frem alvorlig syke barn under en regjering som ikke kan beskrives som raus når det gjelder pleiepenger til å faktisk ta seg av alvorlig syke barn.
Begrensning av kvinners rett til abort handler mer om ideologi enn om faktisk å redusere antall aborter. På et tidspunkt der norske aborttall er historisk lave og fallendeåpner Erna Solberg opp for å forhandle om kvinners rett til abort for å beholde politisk makt. Dette til tross for at dagens regjering vet at dette ikke vil føre til færre aborter.
Som Solberg-regjeringen skriver i sin egen handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken:
«det er dokumentert at streng abortlovgivning ikke fører til færre aborter».
