Ville du gjort forretninger med Mosambiks president?
Presidenten som gjester Norge denne uka leder et land gjennomsyret av korrupsjon og nedtynget av gjeld. Folket må betale prisen, mens håpet om store gassinntekter er satt på vent. Samtidig ønsker Filipe Nyusi (59) å lokke norske investorer til Mosambik.
Etter at den store gjeldsskandalen slo ned som en bombe i Mosambik for et par år siden har flere store sosiale programmer i statlig regi opplevd kutt og nedskjæringer. Samtidig har prisene på mat, elektrisitet, bensin og andre viktige varer og tjenester skutt i været. Livet har blitt vanskeligere for vanlige mosambikere.
Håpet var at store gassinntekter skulle dekke over de hemmelige gigantlånene som landets regjering garanterte for i 2012 og 2013. På den tiden var det høy økonomisk vekst i landet, og optimismen var stor. Men utvinningen av store gassforekomster starter trolig først om fem år.
Dette er i korte trekke situasjonen i hjemlandet til presidenten som setter sine føtter på norsk jord denne uka.
President Filipe Nyusis mål med norgesbesøket er å overbevise norske investorer om at Mosambik er et land det er verdt å satse på.
Blandede resultater av norske investeringer
Mosambik har helt siden landet fikk sin uavhengighet fra Portugal i 1975 vært et samarbeidsland for Norge. De siste fem årene har bistanden ligget på mellom 240 og 360 millioner kroner i året. Stat-til-stat-bistanden er gradvis redusert og utgjorde i 2017 kun 28 prosent av totalen. Bistand via norske ikke-statlige organisasjoner har vært økende.
Norsk næringsliv har også vært på plass i Mosambik i flere år, med blandede resultater.
Den norske statens investeringsfond for næringsutvikling i utviklingsland (Norfund) har kontor i Mosambik. Norfund tapte blant annet store penger på en bananplantasje etter at utenlandske ansatte trolig brakte med seg en ødeleggende plantesykdom. Skogselskapet Green Resources' investeringer i landet har ikke gått spesielt bra. Og Statoil har trukket seg fra forhandlinger om nye letelisenser utenfor kysten.
Men Norfund er fortsatt optimistisk på andre områder. Fondet støtter for eksempel Scatec Solar, som er i gang med bygging av en stor solenergi-park i Mosambik. Og gjødselsselskapet Yara er blitt spurt av Mosambik om å etablere en stor gjødselsfabrikk.
– Hva bør så norske investorer stoppe opp og tenke på, hvis de har planer om å investere i Mosambik?
Bistandsaktuelt har spurt to Mosambik-kjennere i Norge
– Må sikre jobber for vanlige mosambikere
Til norske investorer ville jeg ha gitt det rådet at de går mange runder for å sikre at investeringene faktisk vil skape arbeidsplasser eller verdier for vanlige mosambikere, svarer Aslak Orre, seniorforsker ved Chr. Michelsens Institutt.
– For øyeblikket er det veldig høy sannsynlighet for at investeringer gir profitt til utenlandske eiere og en liten gruppe mosambikere med høy grad av politisk innflytelse. Mosambik trenger investeringer, men på en slik måte at vanlige folk får noe tilbake, understreker Orre.
Det er et betydelig problem at regimet i Maputo ikke klarer å tilrettelegge for investeringer som skaper bred vekst – for korrupsjonen er et økende problem, forklarer forskeren videre.
– Dette bør Nyusi utfordres på når han er i Oslo, sier Orre.
– Vær tålmodig
Eivind Fjeldstad, lederen for Norwegian-African Business Association (NABA), er mer optimistisk. Men han råder norske selskaper som vil etablere seg i Mosambik til å gjøre hjemmeleksen sin.
– Lær om forretningskulturen og landets historie. Snakk med ambassaden og vår dyktige ambassadør Anne Lene Dale, og ikke minst norske selskaper som allerede er etablert: Hvilke erfaringer har de, hvilke feil kan du unngå, hvilke lokale samarbeidspartnere bør du vurdere og ikke minst: holde deg unna? sier Fjeldstad.
Det er også viktig å ha en langsiktig horisont, mener Fjeldstad som organiserer et møte mellom president Nyusi og norsk næringsliv torsdag.
– Vær tålmodig og ikke legg igjen gode norske HMS-verdier på Gardermoen. Norge har et fortjent godt rykte for å være seriøse, med gode produkter, tjenester og arbeidsforhold. Og vi ønsker ikke at noen bedrifter skal bidra til å ødelegge dette.
Gasseventyr
– Det er mye snakk om at inntektene fra gass vil forvandle landet og skape fornyet vekst en eller annen gang etter 2023. Hvor realistisk er dette, gitt landets store gjeldsbyrde?
– Mosambiks gassfunn bør absolutt kunne bli et eventyr for landet, i alle fall om myndighetene bruker ressursene riktig. Lånene det er snakk om vil naturligvis være en bagasje også denne regjeringen må håndtere – men jeg velger å være optimistisk, svarer Fjeldstad.
– Et viktig aspekt for myndighetene blir også å sørge for at inntektene blir fordelt og de store ulikhetene utjevnet, hvis ikke vil nok urolighetene nord i Mosambik tilta, legger han til.
Her har myndighetene en jobb å gjøre med å avklare forventningene i befolkningen, fordi det er lange linjer i slike prosjekter, understreker NABA-lederen. Han håper gassen vil omsettes i bedre helse, bedre skoler og enda bedre samfunn.
– Som Mo Ibrahim sa denne uken: Når du ikke er sulten kan du tenke på andre ting, for eksempel hvilke ledere du vil ha. Jeg synes han har et godt poeng,
Roper varsko
Aslak Orre på sin side sier at han han «roper varsko så høyt han kan!».
– Det internasjonale samfunnet, fra IMF til de store petroleumsselskapene og trolig også norske myndigheter, har i lengre tid sådd ideen om at gassforekomstene i havet utenfor Mosambik vil kunne bringe gigantiske inntekter til landet som er et av verdens fattigste, forteller CMI-forskeren.
Så sent som i 2015 snakket IMF om at Mosambik kunne forvente inntekter opp mot 500 milliarder dollar fram mot 2045.
Det er ren ønsketenkning, i beste fall en naiv illusjon, og i verste fall en kynisk eventyrfortelling, sier Orre.
Det som synes realistisk er nå at det blir noe av utbyggingen, selv om oljeselskapene Anadarko og Exxon fortsatt avventer med sine investeringsbeslutninger. Det som også synes realistisk er at oljeselskaper og vestlige investorer vil tjene enormt på denne utbyggingen, ifølge forskeren.
Samtidig virker det stadig mindre realistisk å forvente at mosambikere flest vil nyte godt av gassrikdommen i sjøen, sier han.
– For det første, om gassproduksjonen faktisk kommer i gang etter 2023, så vil det dreie seg om ENIs flytende gassfabrikk, der nesten all aktivitet vil foregå til havs. Det vil bli få arbeidsplasser for mosambikere, og trolig lite teknologi og kunnskapsoverføring. En eventuell utbygging av Anadarkos gassproduksjon på land vil komme flere år senere. Siden Mosambik er i en svært svak forhandlingsposisjon, så vil oljeselskapene sørge for å få investeringskostnadene sine tilbake før noe annet.
Lite gasspenger til statskassa
CMI-forskeren tror at det er først langt ut på 2030-tallet at betydelige inntekter vil tilfalle den mosambikiske statskassen. Men da er det for sent for en hel generasjon av mosambikere.
– For i mellomtida har de «hemmelige lånene» og den påfølgende gjeldskrisen ført til investeringssvikt, dyrtid og inflasjon. Dette har allerede nå ført til økende fattigdom.
Ifølge Verdensbanken har fattigdommen i Mosambik allerede økt med 4-6 prosentpoengs siden 2016. Det vil si at 1,5 millioner mosambikere har falt under fattigdomsgrensa de siste to årene, påpeker Orre.
Han mener likevel det ikke er helt umulig, eller utenkelig, at Mosambik kankonvertere gassrikdommen til bredere velstand og fattigdomsreduksjon.
– Da må myndighetene i så fall sette opp et utvinningsregime og politisk-økonomiske institusjoner som tilrettelegger for en balansert ressursutvinning, kontrollfunksjoner og mekanismer for å omfordele velstand – noe slikt som Olje for utvikling ser for seg å hjelpe med, forklarer Mosambik-eksperten.
«Ressursforbannelsen»
Skulle de få det til – og unngå de velkjente problemene som ofte er omtalt som «ressursforbannelsen» – må Mosambik fra nå av gjøre «alt riktig», understreker Orre videre.
– Men dessverre, Mosambiks egen praksissiden gassfunnene er ikke at de har gjort alt rett, men nesten alt feil!
Korrupsjonen øker, og Frelimos maktkonsentrasjon øker. De jukset seg nettopp til valgseier i lokalvalgene i minst fire-fem byer, mener Orre å ha belegg for å si.
– Og statsgjelden øker på grunn av enorme låneopptak som ikke har ført til noen form for økonomisk vekst, og som har gjort landet til det minst kredittverdige av alle land i verden, kun slått av Venezuela....
– Derfor er det meste sannsynlig at gassutvinningen vil føre til vekstbobler, slik vi har sett i for eksempel i Angola, og at noen mosambikere blir veldig rike. Det er ingenting som per i dag tyder på at en storstilt gassutvinning vil komme mosambikere flest til gode. Dessverre, sier Aslak Orre, nylig hjemvendt fra Mosambik.
