En saudiarabisk tenårings flukt fra vold og trusler har skapt overskrifter verden over. I årevis hadde hun blitt utsatt for overgrep fra sine nærmeste familiemedlemmer. På ferie i Kuwait stakk hun av fra både dem og et system som umyndiggjør kvinner.
Publisert i Bistandsaktuelt 15.02.2019
18-åringen Rahaf Mohammed al-Qunun er en enkeltskjebne, men inngår samtidig i en dramatisk og dyster global statistikk. Omtrent en tredjedel av verdens kvinner og jenter opplever å bli utsatt for vold i løpet av livet. Akkurat som i Rahafs tilfelle er ofte voldsutøveren noen som står dem nær.
Så omfattende er vold i nære relasjoner at Verdens Helseorganisasjon betrakter det som et «global health problem of epidemic proportions». Likevel er det ikke et prioritert område i norsk bistand; en bistand som ellers har som målsetning å motarbeide vold mot kvinner.
Vold i nære relasjoner
Omtrent seks av ti kvinner som blir drept, blir drept av en partner eller et annet familiemedlem, ifølge en FN-rapport som ble utgitt i 2018. I denne rapporten slår FN fast at hjemmet paradoksalt nok er det farligste stedet for kvinner.
Alt tyder dessverre på at rapportforfatterne har rett. Kvinner blir i mye høyere grad enn menn drept av sine ektefeller, partnere eller andre nære familiemedlemmer. Risikoen for såkalt “femicide” er desidert høyest på det afrikanske kontinentet, deretter følger Latin-Amerika som neste region på listen. Risikoen for å bli drept av et familiemedlem er 4,5 ganger større for en afrikansk enn en europeisk kvinne.
Men vold i nære relasjoner handler om så mye mer enn drap. Vold i nære relasjoner, også kalt familievold, er definert som enhver handling i et intimt forhold som forårsaker fysisk, psykisk eller seksuell skade for de som er i forholdet. I begrepet inkluderes inkludert handlinger som fysisk aggresjon, seksuell tvang/voldtekt, psykologiske overgrep og kontrollerende atferd.
I tillegg til de synlige og umiddelbare skadene slik vold kan medføre, er det klare sammenhenger mellom vold og dårlig fysisk og psykisk helse senere i livet. I tillegg til de helsemessige konsekvensene har vold i nære relasjoner også store sosiale konsekvenser. De som blir utsatt for slik vold mister ofte muligheten til å delta aktivt i samfunnet. De blir isolerte og har lite begrensede muligheter til å tjene penger selv. Volden har også store samfunnsøkonomiske kostnader.
Norsk innsats: Vold mot kvinner
Ifølge regjeringens handlingsplan for kvinners rettigheter og likestilling i utenriks- og utviklingspolitikken 2016–2020 skal Norge jobbe for å ‘avskaffe vold og skadelige skikker rettet mot jenter og kvinner’.
De to desidert største prioriteringsområdene har vært kjønnslemlestelse og seksuell vold i krig. Norge har blant annet vært en av av de største bidragsyterne til UNFPA/Unicefs globale program for å få slutt på kjønnslemlestelse.
Beregninger og studier viser at mer enn 200 millioner jenter og kvinner som lever i dag har blitt utsatt for kjønnslemlestelse. 3 millioner jenter står i fare for å bli utsatt for dette overgrepet hvert år. Men målrettede tiltak ser ut til å ha en positiv effekt. Nye studier tyder på at færre jenter og kvinner blir kjønnslemlestet i dag enn tidligere.
Norge har også tatt plass i førersetet når det gjelder å sette seksuell vold i krig på den internasjonale agendaen. Blant annet har norsk bistand vært viktig for å finansiere fredsprisvinner Denis Mukwege og hans arbeid for kvinner som blir utsatt for seksualisert vold i borgerkrigen i Kongo.
Med andre ord: Norge har både forpliktet seg og tatt ansvar for å bekjempe vold mot kvinner og jenter internasjonalt, og på hjemmebane har vold i nære relasjoner fått økende oppmerksomhet. Så hvorfor blir ikke vold i nære relasjoner sett på som viktig nok til å bli en prioritert del av bistandspolitikken? Det burde det absolutt være. Vold i nære relasjoner er ikke bare traumatisk for dem som blir utsatt for det. Det er et samfunnsproblem, et menneskerettsproblem, et demokratisk problem, et likestillingsproblem, og et folkehelseproblem.
Kriminaliser familievold
For å få slutt på volden må vi utfordre og endre de underliggende maktstrukturene som diskriminerer kvinner og jenter. Et viktig virkemiddel er lovendring. Over 600 millioner kvinner bor i land der vold i hjemmet ikke er forbudt. I land som ikke kriminaliserer familievold, er kvinners forventede levealder lavere enn i land som har slik lovgivning på plass, ifølge studier fra Verdensbanken.
Et økende antall land i Afrika og Midtøsten har fått lover som beskytter kvinner mot vold. Selv Saudi-Arabia innførte i 2013 en lov som skal gi kvinner beskyttelse mot vold. Men disse lovene dekker ikke nødvendigvis alle former for familievold.
Et av de mest kontroversielle områdene er voldtekt i ekteskapet. Bare ett av tre land i verden har i dag kriminalisert voldtekt i ekteskapet. Voldtekt i ekteskapet er et tabubelagt tema, og i mange land er det nedskrevet i lovtekster at kvinner skal være lydige i bytte mot at mannen tar økonomisk ansvar for henne og barna. Kvinner har rett og slett ikke lov til å nekte å ha sex med mannen sin. Dermed eksisterer det ikke noe slikt som voldtekt i ekteskapet.
Nye lover er selvsagt ikke nok i seg selv, men kan være et viktig første steg. For at slike lover skal kunne gi kvinner behandling, beskyttelse og rettferdighet, så må de ses i sammenheng med andre diskriminerende lover. En lov som beskytter saudiske kvinner mot vold i hjemmet, hjelper lite dersom de ikke kan rapportere hendelsen til politi eller søke medisinsk behandling uten tillatelse fra sin mannlige verge. I mange tilfeller er det nettopp den mannlige vergen som begår overgrepene.
Mannlig verge må gi tillatelse
Saudiarabiske Rahaf flyktet fra familien mens de var på ferie i Kuwait fordi hun verken hadde mulighet til å rapportere volden i hjemlandet eller til å komme seg bort fra familien. For å kunne reise bort på egen hånd måtte hun først ha fått tillatelse fra de samme familiemedlemmene som mishandlet henne.
Hun har nå fått innvilget asyl i Canada. Men selv der må hun nå følges av sikkerhetsvakter - i frykt for å bli drept av familiemedlemmer på hevntokt. Hjemme i Saudi-Arabia har hennes far anmeldt henne til politiet for å reise «uten hans tillatelse».
Tiltak mot kjønnslemlestelse og seksuell vold i krig er uten tvil viktig. Men dersom vi virkelig skal gjøre alvor av målet om å avskaffe vold mot kvinner og jenter, så må disse tiltakene gå hånd i hånd med tiltak rettet mot familievold. Vi må plassere den volden som få snakker om, den som foregår bak lukkede dører, høyere opp på den norske utenriks- og utviklingspolitiske agendaen.
