Statens jakt på fornybar energi skaper ofte konflikt. Vindkraftutbygging på land vil gå utover de som bruker arealene. Hvilke rettigheter har en minoritet i møte med majoritetens behov og hvordan kan de hevde sin rett?
På Fosen-halvøya i Trøndelag har to vindkraftanlegg produsert strøm siden 2020. I 2021 konkluderte Høyesterett enstemmig med at vedtaket om vindkraftutbyggingen var ugyldig.
Ifølge Høyesterett har anleggene «en vesentlig negativ effekt på reineiernes mulighet for å dyrke sin kultur» og de strider derfor mot reineiernes rettigheter etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter.
Høyesterett sa ikke hva som konkret skulle skje med vindkraftanleggene. Vindkraftverkene på Fosen er fortsatt i drift – til stor frustrasjon blant de berørte reineierne.
I februar i år, 500 dager etter den enstemmige Høyesterettsavgjørelsen, inntok samiske og andre ungdommer Olje- og energidepartementet. Politiet fjernet dem med makt om natten tre dager senere. Dette eskalerte aksjonen og førte til omfattende demonstrasjoner og sivil ulydighet i form av sperring av inngangene til ulike departementer, ikke ulikt aksjonene i den såkalte Alta-saken på 1970-tallet.
Nå er det gått over 700 dager siden Høyesterettsavgjørelsen, og aksjonene fortsetter. Vi har invitert Matilde Marjala (Natur og Ungdom), Per Selle (UiB) og Elin Skaar (CMI) til å forklare bakgrunn, aksjon og veien videre i Fosen-konflikten.
Møtet blir arrangert av Bergen Global i samarbeid med Bergen Sameforening i samband med Forskingsdagane i Bergen, og det er åpent og gratis for alle interesserte. Enkel lunsj blir servert.
