Reform av voldtektsloven i Sudan – et spill for galleriet

Sudan endret nylig voldtektsloven etter påstander om at loven står i veien for rettssikkerheten til voldtektsofre. Dette har blitt feiret som en seier og et signal om politisk vilje til å beskytte kvinner og barn mot seksuell vold. Men reformen har store svakheter.

Kvinneaktivister har blitt beskyldt for å samarbeide med den internasjonale straffedomstolen som har tiltalt president Omar al-Bashir for systematisk bruk av voldtekt i Darfur-konflikten. Grupper som har kjempet frem endringer i voldtektsloven har blitt lagt ned, sensurert og sjikanert.

Voldtektsoffer ansett som forbryter

I den sharia-baserte straffeloven fra 1991 er voldtekt definert som et samleie som finner sted uten samtykke utenfor en ekteskapskontrakt. Selv samleie utenfor ekteskapskontrakter er straffbart og kan straffes med 100 piskeslag for ugifte og steining til døde for gifte. Steining for utroskap har aldri blitt håndhevet i Sudan,  men folk blir regelmessig pisket for utuktig omgang.

Sammenblandingen mellom voldtekt, utroskap og utuktig omgang har store konsekvenser for voldtektsofre. For å bevise utroskap kreves tilståelse eller fire mannlige vitner. For utuktig omgang er graviditet tilstrekkelig bevis. Når den samme bevisbyrden blir lagt på voldtektsofre, går gjerningsmannen fri hvis han ikke tilstår eller fire mannlige vitner går god for voldtektsofferets historie.

Samtidig står voldtektsofferet, hvis hun har anmeldt den kriminelle handlingen og dermed tilstår at hun har hatt seksuell omgang, i fare for å bli straffet for utroskap eller utuktig omgang dersom hun ikke kan bevise at hun har prøvd å gjøre motstand. Selv hvis hun ikke anmelder voldtekten og er så uheldig at hun blir gravid risikerer ugifte kvinner 100 piskeslag.  En sudansk kvinneaktivist beskriver problemet i loven i et intervju med kronikkforfatter: «hvis du ikke kan bevise voldtekt, blir du selv forbryter»

Skille mellom voldtekt og utroskap

Sudanske kvinneaktivister har arbeidet iherdig for en reform av loven. Den ble for alvor satt på agendaen i forbindelse med den væpnede konflikten i Darfur der den internasjonale straffedomstolen har lagt frem beviser for at kvinner har blitt systematisk utsatt for seksuelle overgrep.

I februar i 2015 ble kvinneaktivistene hørt. Det sudanske parlamentet vedtok en reform i straffeloven som skiller klart mellom voldtekt og utroskap. Det kom som en overraskelse på mange observatører, fordi president Omar al-Bashir ved flere anledninger har nektet for at seksuell vold er et problem i Sudan.

Kvinneaktivister blir undertrykt

Men selv om reformen på overflaten er en suksesshistorie, så har den en mørk bakside. Samtidig som voldtektsreformen ble vedtatt, ble kvinnegruppen Salmmah Women’s Resource Centre stengt. Det var denne gruppen som hadde gått i bresjen for den såkalte 149-kampanjen.149 viser til artikkelen i straffeloven der voldtekt blir definert. Salmmahs leder er nå i eksil.

Kampanjen ble lansert i 2009. Lederen uttalte i intervju med kronikkforfatter at rettsikkerheten til voldtektsofre i Darfur-konflikten var bakgrunnen for kampanjen. Hun sa: «Seksuell vold har aldri før vært på kvinneaktivisters agenda. Darfur endret dette».  FNs resolusjon 1325 fra 2000 åpnet opp et politisk rom for å snakke om bruken av seksuell vold i Darfur-krigen.

Samme år ble Sudans sittende president tiltalt av den internasjonale straffedomstolen for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten. Regimet svarte med å kaste flere humanitære organisasjoner ut fra Darfur. Flere sudanske organisasjoner ble stengt og beskyldt for å spionere på vegne av den internasjonale strafferettsdomstolen.

Et spill for ICC

Arbeidet med seksuell vold ble spesielt politisert, og organisasjoner som befattet seg med  dette området ble spesielt utsatt.

En kvinneaktivist jeg møtte i Darfur sa: «Arrestordren mot Bashir har påvirket vårt arbeid i Darfur. Ordet beskyttelse av sivile har blitt veldig sensitivt. Hvis vi bruker det ordet blir vi beskyldt av regimet for å dokumentere og rapportere voldtekter til den internasjonale straffedomstolen».

En annen sa: «Min organisasjon ble beskyldt for å spionere på vegne av den internasjonale straffedomstolen».

På papiret er lovendringen et skritt i riktig retning. Problemet er at reformen er et spill for galleriet. Eller rettere sagt, et spill for Den internasjonale straffedomstolen (ICC). Ved å innføre lovreformen forsøker Omar al-Bashir vise at Sudan tar seksuell vold på alvor.

Kampanjen har stilnet

I etterkant av reformen har regimet målrettet undertrykt grupper som arbeider med vold mot kvinner. Etter at Salmmah ble stengt har også andre organisasjoner og kvinnegrupper blitt stengt, deres arbeid har blitt sensurert av myndighetene og aktivister blir sjikanert. En kvinneaktivist fra Darfur sier: «(...) Det er et fravær av organisasjoner som arbeider med vold mot kvinner i Darfur nå»

Selv internasjonale organisasjoner skyr arbeid med seksuell vold. En representant for FNs befolkningsfond (UNFPA) sier at «de internasjonale organisasjonene som er igjen i Darfur arbeider ikke med seksuell vold, fordi det er for sensitivt. De er redde for at regimet vil utvise dem».

Til tross for at reformen har åpenbare svakheter, har kampanjen stilnet. Reformen kan nok være et steg i riktig retning, men slaget er langt fra vunnet. I loven om bevis er voldtekt og utroskap fremdeles blandet sammen. Kvinneaktivister mener at lovendringen derfor ikke fører til bedre rettssikkerhet for voldtektsofre. I tillegg kriminaliseres ikke voldtekt innenfor ekteskapet. Voldtektsofrene sitter igjen med svarteper.