TERROREN I AFGHANISTAN. I stadig flere områder opererer Taliban nå helt åpent. Det er klare tegn på at NATO er på vikende front i den afghanske opinion.
Militær opptrapping? USA skal sende 3000 nye marinesoldater til Afghanistan og presser andre NATO-land til å delta med flere kampklare soldater. Vil en militær opptrapping lykkes? Erfaringene siden 2001 er negative, og en må nå seriøst vurdere alternativene til aggressiv krigføring.
Angrepet på Serena-hotellet i Kabul i forgårs føyer seg inn i en utvikling der NATOs militære opptrapping møtes med stadig mer avanserte terroraksjoner fra Taliban. Spenningene mellom medlemslandene i NATO er allerede merkbare. Land som har gått inn i de heteste konfliktområdene i sør - USA, Storbritannia, Canada og Nederland - ønsker at flere kommer med. Andre, deriblant Norge, Tyskland og Spania, er skeptiske.
Erfaringer og alternativer. Mange tar til orde for en "afghanisering" av krigsinnsatsen. NATO skal diskutere opptrappingsplanene på Bucuresti-møtet i april. I mellomtiden er det viktig at vi får en grundig vurdering av erfaringene så langt, og av hva som er de aktuelle alternativene.
Erfaringen fra styrkeoppbygging og stadig mer aggressiv krigføring hittil er forholdsvis klar, og ikke positiv. Opptrappingen av internasjonal militærinnsats har skjedd gradvis, men med en markant økning i 2004 da amerikanerne mer en doblet sitt nærvær fra rundt 8000 til nær 20 000 soldater.
Tredoblet styrke. I dag har NATO over 40 000 soldater i Afghanistan, i tillegg til rundt 8000 som under amerikansk kommando driver sin egen krig mot Al Qaeda og Taliban. I alt har USA og NATO mer enn tredoblet sin styrke siden 2002, og den utgjør nå omtrent halvparten av hva den sovjetiske armeen hadde under mesteparten av krigen på 1980-tallet. Hva er resultatet? Taliban har gått fra spredte aksjoner i 2003 til å bli en effektiv geriljaorganisasjon. Opprøret skjøt virkelig fart i 2005, året etter at amerikanerne hadde doblet sitt styrkenærvær. Rent militært er Taliban den svake part, men de er lærenemme og bruker i stadig større grad "asymmetrisk krigføring" med selvmordsaksjoner, veibomber og gisseltagning. Hver gang NATO har sendt inn flere styrker har Taliban møtt utfordringen og slått tilbake.
Stadig flere aksjoner. Antall aksjoner mot utenlandske styrker, hjelpearbeidere, afghansk politi og andre knyttet til regjeringen har stadig økt - senest med 20 prosent fra 2006 til 2007. Selvmordsbombinger har gått opp fra 3 i 2004, 17 i 2005, 123 i 2006 til 137 i fjor. I 2002 var tallet null.
Geografisk har opprøret spredd seg fra kjerneområder i sør og i øst til hele den sørlige halvdelen av landet. Det har vært flere trefninger i grenseprovinser mot Iran i vest. Også i enkelte områder i nord viste Taliban sin slagkraft. I stadig flere områder opererer Taliban nå helt åpent. De driver sin egen form for lokal administrasjon, skattlegger befolkningen og håndhever sin egen tradisjonelle rettsorden.
Mister oppslutning. Det er klare tegn på at NATO er på vikende front i den afghanske opinion. En rekke meningsmålinger er foretatt av vestlige forskningsinstitutter og, svakheter til tross, er verdt å notere seg. Et institutt med nære bånd til maktens sentrum i Washington har funnet at under halvparten av befolkningen i seks krigsherjede provinser i sørvest ser på NATOs nærvær som positivt.
Sivile drepes. I landet som helhet er det like mange som sier NATO er ansvarlig for tap og skade blant sivile som Taliban. Og sivile tap øker i takt med krigføringen. FN anslår at over tusen sivile ble drept i fjor. Under NATOs store Operation Mountain Thrust sommeren 2006 anga troverdige kilder at 500-600 sivile ble drept i løpet av fire uker. President Karzai kritiserte NATO åpenlyst og understreket at afghanske liv er like mye verdt som andres.
Aggressiv krigføring. NATO har tatt kritikken til seg, men i praksis har resultatene vært begrenset. Aggressiv krigføring med omfattende bruk av flybombing mot en geriljabevegelse fører nesten uunngåelig til sivile skadetall, og NATO vektlegger fremdeles flyangrep for å begrense egne styrketap. Antall luftangrep økte med 20 prosent fra 2006 til 2007 til i alt 2740 flyvinger. Det er dobbelt så mye som i Irak samme år. Taliban, som selv viser betydelig ringeakt for sivile liv, er raske med å få ut pressemelding om ofrene for internasjonal krigføring. Av dette høster de betydelige propagandaseire.
I ferd med å tape krigen. Samtidig viser meningsmålingene at afghanerne mister tillit til regjeringen. Troen på at de internasjonale aktørene og regjeringen vil holde stand mot Taliban er også dalende. De økende protestene mot krigens sivile ofre er kanskje bare toppen av isfjellet. Konklusjonen, ifølge en rapport fra den amerikanske presidentens sikkerhetsråd i desember i fjor, er nedslående: USA og NATO er i ferd med å tape krigen i Afghanistan selv om de vinner de fleste slagene.
Uklok opptrapping. Siden den militære opptrappingen hittil har vært betydelig, men ikke har vunnet frem - og på enkelte områder synes å ha virket mot sin hensikt - synes det uklokt å fortsette i samme spor. Flere vestlige soldater og fortsatt aggressiv krigføring vil trolig bare bety en ny opptrappingsrunde der Taliban holder godt følge med NATO. En utvidelse av krigen til grenseområdene på Pakistans side vil være ytterst problematisk av samme grunn. Isteden bør NATO foreta en grundig vurdering av en rekke alternativ som har dukket opp i policy diskusjonen i Brussels, Kabul og andre hovedsteder, men hittil mest som bakgrunnsstøy. Det gjelder spesielt følgene av å:
* legge om til en mer defensiv tilnærming i krigføringen, og styrke "stabiliserings"-funksjonen med fokus på sikkerhet for den vanlige afghaner istedenfor å nedkjempe Taliban militært.
* "afghanisere" krigen ved å bevæpne lokale grupper som kan fungere som borgervern, gitt at oppbyggingen av den afghanske hæren og politiet går sakte.
* investere mer i å forhandle med Taliban og Taliban-tilknyttede kommandanter på lokalplan, slik britene har gjort i sørlige områder.
* legge mer vekt på desentralisering av statlige funksjoner og bygge opp lokale og tradisjonelle maktinstanser, for eksempel landsbyråd, slik at disse kan håndtere en rekke saker fra bistand til konfliktløsning og tvistemål.
Ikke ønsket resultat. Ingen av disse alternativene er uproblematiske. Det vet vi både fra erfaringene i Afghanistan og andre steder. Men vi vet også at en ren militær opptrapping ikke bare er utilstrekkelig - noe NATO klart erkjenner - men mest sannsynlig heller ikke vil gi de ønskede resultat. Den norske regjeringen har uttrykt skepsis til en militær opptrapping. Norge har også jobbet i NATO sammenheng for å få økt vekt på sivil innsats. Dermed bør man også gå i bresjen for å sikre at en alternativ kurs i Afghanistan er basert på en grundig analyse av erfaringene så langt.
