Vi har lange tradisjoner for frivillighet her i Norge. Men organisert, digital frivillighet er knapt nok kjent og enda mindre utbredt. Vi har mye å lære av resten av verden.
Uten digitalt frivillige hadde ikke Wikipedia eksistert. Det hadde heller ikke OpenStreetMap (OSM), kartverket som har fått en ledende rolle som basiskart til bruk under kriser verden over. Google og Bing har «monopol» på kart - det er disse vi bruker når vi skal finne frem til nærmeste restaurant på tur i Barcelona eller New York.
Men Google og Bing er ikke ideelle organisasjoner som fôrer verden med gratis kart. De er kommersielle aktører som utvikler sine produkter for de deler av kloden der det er penger å tjene. Det er slett ikke alle steder. Har en bruk for kart over slike områder, kommer digital frivillighet og tjenester som OpenStreetMap inn i bildet.
Under Ebola-epidemien var det vesentlig å kunne gjøre smittesporing. Og for å kunne planlegge og gjennomføre dette arbeidet, var gode kart uunnværlige. Når pasienten oppgir sitt hjemsted, og en ikke finner det på et kart, hvordan skal en da holde rede på hvor tiltakene skal settes inn eller kunne kartlegge den smittedes bevegelser?
