Det politiske spillet truer Amazonas
Brasils president Jair Bolsonaros har ingen ønsker om å la klimahensyn gå foran økonomisk vekst. Hans planer for regnskogen kan føre til både folkemord og klimakatastrofe. Og han er ikke alene.
President Jair Bolsonaros ankomst på den brasilianske scenen er en alvorlig trussel mot regnskogen i Amazonas. Regnskogen har en naturlig evne til å beskytte oss mot klimaendringene som svært få, om noen, kan måle seg med. Likevel har Bolsonaro vært klokkerklar på hva han mener om å beskytte den: Intet skal stå i veien for økonomisk vekst.
Ikke tomt prat
Med sine første grep som president har Bolsonaro gjort det klart at han ikke farer med tomt prat. Han har utstedt en presidentordre som plasserer kontrollen over urbefolkningsreservater hos Jordbruksdepartementet – et departement som er kontrollert av en mektig jordbruks- og forretningslobby. Under valgkampen lovet han å fjerne planlagte reservater fra kartet, å legge til rette for mer gruvedrift og kommersielt jordbruk i allerede eksisterende reservater og å minske makten og innflytelsen til klimabyråer.
Han ser ut til å holde ord. Under World Economic Forums toppmøte i Davos i slutten av januar så lederen av Indigenous Organizations of the Amazon River Basin (COICA) seg nødt til å komme med en klar beskjed til verdens økonomiske og politiske elite: Resultatet av Bolsonaros utviklingsplaner for Amazonas vil kunne føre både til folkemord på urbefolkningen i området og til en klimakatastrofe verden aldri før har sett maken til.
Dessverre er ikke Bolsonaros utviklingsplaner for Brasil den eneste trusselen mot Amazonas og urbefolkningen. Også andre land i Amazonas-bassenget har hatt en begredelig innsats for å bremse avskogingen.
Sterke og uavhengige klimabyråer er mangelvare i regionen. I fjor bestemte det peruanske ministerrådet seg for å flytte Osinfor, regnskogens vaktbikkje, til en del av Miljødepartementet der de fikk mindre selvstendighet. Dette skjedde på kort varsel og uten å rådføre seg med de instansene som ble berørt av endringen. En av grunnene til omkalfatringen kan ha vært Osinfors forslag om å følge OECDs retningslinjer for god styring: Å ansette en ny direktør gjennom en offentlig utlysning av en åremålsstilling. Ministerrådet jobbet på sin side for en løsning med en direkte utnevnt direktør, noe som ville gi regjeringen full kontroll over Osinfor.
Peru på ville veier
I desember i fjor gikk Osinfor-direktør Máximo Salazar av. Regjeringens avgjørelse om å flytte byrået var dråpen som fikk begeret til å flyte over. I oppsigelsesbrevet trakk han fram at byrået nå hadde mistet all uavhengighet og dermed sin eneste mulighet til å ha en viss kontroll på avskogingen og sørge for at Peru levde opp til sine internasjonale forpliktelser.
En av disse internasjonale forpliktelsene er handelsavtalen med USA. Den ble gjeldende fra 2009 og inneholder detaljerte krav til tiltak som beskytter miljøet. I denne handelsavtalen forpliktet Peru seg til å beholde Osinfor som et uavhengig organ som sender agenter ut i felt for å sjekke at hogstselskapene rapporterer riktige tall. Mellom oktober 2017 og august 2018 avdekket Osinfor ulovlig hogst av minst 274 000 kubikkmeter skog, en mengde som tilsvarer 5000 lastebillass. Og dette var kun i én region.
Det amerikanske handelsbyrået har allerede gitt beskjed om at de vil ha samtaler med Peru om bruddene på avtalen. Muligheten for sanksjoner er absolutt til stede.
USA er ikke det eneste landet Peru har lovet å ta vare på regnskogen. I 2014 signerte Peru, Tyskland og Norge en avtale med klare målsetninger om å bevare landets regnskog, som er den fjerde største, mest artsrike og best bevarte regnskogen i verden. I denne avtalen forpliktet Peru seg til å skjøtte skogssektoren på en forsvarlig måte. Det skulle også være lett å ha innsyn i måten landet forvaltet regnskogen på. Norge forpliktet seg til å betale inntil 300 millioner amerikanske dollar frem til 2020 dersom Peru holdt det de lovet. Norske myndigheter bør nå se nærmere på om svekkelsen av Osinfor bør få konsekvenser for avtalen.
Svakt regelverk
Beskyttelse av urbefolkningens rettigheter og å bremse avskogingen står sentralt i avtalen mellom Norge, Tyskland og Peru, og midler fra avtalen har bidratt til enorme framskritt. Flere områder har blitt omgjort til reservater og urbefolkningens rettigheter har blitt styrket. Forskning fra det peruanske Institute for Common Good (Instituto del Bien Comun) viser at det å anerkjenne urbefolkningens landrettigheter er et grep som effektivt beskytter mot avskoging. Det kommer ikke som noen stor overraskelse. FNs spesialrapportør for urfolks rettigheter, Victoria Tauli-Corpuz, har uttalt at ‘det å styrke urbefolkningens muligheter til å selv styre forvaltningen av offentlige tjenester gjennom sine egne institusjoner basert på egne kulturelle verdier har positive effekter både når det gjelder tilbudet av offentlige tjenester, bevaring av naturen, bærekraftig utvikling, selvbestemmelse og antallet konflikter’.
Til tross for enkelte oppmuntrende tegn viser data fra den peruvianske plattformen for overvåkning av skogsarealet, Geobosques, at avskogingen i den peruvianske delen av Amazonas har økt de siste 15 årene. Årsakene er mange og ulike fra region til region, men migrasjon og ulovlig hogstvirksomhet er de to viktigste forklaringene. Svak regulering og lite kapasitet til å overvåke regnskogen nører opp under migrasjon og den ulovlige hogsten. Ved å svekke Osinfor svekker regjeringen også muligheten til å straffe selskaper som driver med ulovlig hogst. Et slikt grep vil forverre en situasjon som allerede er bekymringsverdig.
Den svake organiseringen av den peruanske skogs- og miljøsektoren ødelegger for alle forsøk på å stanse avskogingen. Manglende samspill, overlappende interesser og interessekonflikter mellom de involverte departementene, kontrollorganene og lokale myndigheter gjør miljøpolitikken ineffektiv og så å si umulig å sette ut i livet. I en slik situasjon burde det å svekke et offentlig kontrollorgan som har oppnådd positive resultater vekke internasjonal harme.
Situasjonen i Brasil og Peru viser hvor sårbar regnskogen er for det politiske spillet. Det er på tide å ta bevaring av regnskogen på alvor.
