De siste ukene har vært preget av grusomme og uforsvarlige angrep på sivile både i Israel og i Palestina. Men krigen begynte ikke den 7. oktober. Og vi bør ikke kreve at enhver ytring og diskusjon starter med en fordømmelse av Hamas.
Etter at Hamas angrep Israel 7. oktober, har mange hevdet at disse angrepene var for barbariske til å bli kontekstualisert og tolket. Andre har beskyldt historiske og politiske analyser for å omplassere skyld eller forsvare vold mot sivile. Men hvor ender vi dersom vi ikke tar hensyn til kontekst og historie?
I «Å betrakte andres lidelse» skriver den amerikanske forfatteren Susan Sontag at vi trenger kontekst for å gjøre dette på en forsvarlig måte. Bilder og videoer kan vekke sterke følelser og sympatier, men de er «utilstrekkelige til å reparere vår uvitenhet om historien og årsakene til lidelsene bildene fremhever og rammer inn».
Hamas’ fryktelige angrep på sivile israelere kan aldri rettferdiggjøres. Jeg skjønner også hvorfor mange motsetter seg forsøkene på å forklare dem. Men vi kan ikke forstå angrepene isolert fra Israels langvarige, brutale og folkerettsstridige okkupasjon. Vi må også forstå angrepene i lys av det internasjonale samfunnets normalisering av okkupasjonen og forsømmelse av det palestinske folket. Faktisk må vi enda lenger tilbake i historien, siden konflikten har røtter i Europas forsøk på å frikjenne seg for ansvaret for holocaust ved å støtte opprettelsen av en jødisk stat på palestinernes bekostning.
I en verden preget av vedvarende og økende antisemittisme, er det viktig å ta avstand fra Hamas’ terror. Samtidig må vi være klar over hvordan kravet om å fordømme Hamas legger rammer for debatten, og betingelser for hvordan palestinere og andre kan uttale seg. Professor Saree Makisi observerer innsiktsfullt: «Hva vi ikke får lov til å si som palestinere til vestlig media, er at alle liv er like verdifulle. At ingen hendelser skjer i et vakuum. At historien ikke begynte 7. oktober 2023, og at dersom du plasserer angrepene i en bredere historisk kontekst, er det mest bemerkelsesverdige at noen i 2023 fremdeles er overrasket over at tiår med daglig vold, isolasjon og undertrykkelse produserer grusom vold i retur.»
Et historisk perspektiv utfordrer misvisende fremstillinger av krigen på Gaza som en sivilisasjonskonflikt mellom ‘liberale vesten’ og ‘fundamentale islam’. Dette er ikke en krig mot terror, men primært en krig om land, der den ene parten i over 75 år har fordrevet og undertrykket den andre. Et historisk perspektiv forklarer også hvordan den pågående krigen har vekket kollektive traumer og eksistensiell frykt hos begge parter.
Disse erkjennelsene – og ikke Hamas’ terror – bør forme debatten om krigen og veien videre.
